[debian-edu-commits] [Skolelinux] Update of "Dokumentasjon/BokenOmLinux/FilHandtering" by LarsMartinHambro

[www-no at skolelinux.no]

Dear Wiki user,

You have subscribed to a wiki page or wiki category on "Skolelinux" for change notification.

The "Dokumentasjon/BokenOmLinux/FilHandtering" page has been changed by LarsMartinHambro:
http://wiki.skolelinux.no/Dokumentasjon/BokenOmLinux/FilHandtering?action=diff&rev1=3&rev2=4

  
   Linux-kommandoene jeg går igjennom i dette kapitlet, brukes for å håndtere filer. Felles for alle disse kommandoene er at de er lette å bruke.
  
-   {{{{attachment:bilder43.png}}}} 
+ {{attachment:bilder43.png}} 
  
   Figur 6.1:  KDE konqueror filemanager under SuSE Linux 
  
@@ -18, +18 @@

  
  
  == Linux-filnavn  ==
+ {{attachment:Ramme18.png}} 
-   {{{{attachment:Ramme18.png}}}} Et Linux-filnavn kan maksimalt bestå av 256 tegn. Men bare de ''første 64 tegnene'' er signifikante. Noen Unix-varianter håndterer bare 14 tegn. Har du tidligere brukt DOS eller Windows, er du vant til at de 3 siste tegnene i filnavnet beskriver filtype. I Linux er det mest vanlig å ha ett tegns haleheng, for eksempel program.c eller program.o. Det er tillatt å ha flere punktum i filnavnet.
+ Et Linux-filnavn kan maksimalt bestå av 256 tegn. Men bare de ''første 64 tegnene'' er signifikante. Noen Unix-varianter håndterer bare 14 tegn. Har du tidligere brukt DOS eller Windows, er du vant til at de 3 siste tegnene i filnavnet beskriver filtype. I Linux er det mest vanlig å ha ett tegns haleheng, for eksempel program.c eller program.o. Det er tillatt å ha flere punktum i filnavnet.
  
   Jeg understreker her at Linux ikke legger noen begrensning på filnavnene; navnene er helt opp til deg å bestemme. I motsetning til i Microsoft DOS eller Windows er ikke en fils kjørbarhet knyttet opp til filnfigavnet (exe, com og lignende), men om den er definert som kjørbar i filsystemet. 
  
   Det er selvfølgelig også i Linux-miljøet vanlig å benytte seg av standard 3-4 tegns haleheng for filtyper som gif, jpg, pdf, html og lignende. (Se kapittel  7.)
  
-   {{{{attachment:bilder45.png}}}} 
+ {{attachment:bilder45.png}} 
  
   Figur 6.2: Markering av fil fra Nautilus under GNOME
  
   Linux har følgende regler for filnavn:
  
    * ''' Filnavn kan bestå av maksimalt 256 tegn. '''
-   *  {{{{attachment:Ramme19.png}}}} '''Følgende spesialtegn kan benyttes i Linux-kommandoer og bør (dette er avhengige av tegnsettet som brukes) derfor ikke brukes i filnavn:  ( ) æ å ? [ ] < > ; ø ' {{{{{{}}}`}}} " \ &'''
+   *  {{attachment:Ramme19.png}} '''Følgende spesialtegn kan benyttes i Linux-kommandoer og bør (dette er avhengige av tegnsettet som brukes) derfor ikke brukes i filnavn:  ( ) æ å ? [ ] < > ; ø ' {{{{{{}}}`}}} " \ &'''
    * '''Mellomromstegnet og kontrolltegn bør heller ikke benyttes i filnavn. Har du definert et filnavn med mellomrom kan du bruke tegnet ' (det er også mulig å bruke «») som separator, for eksempel ''''''''[david at nittedal david]$'''''''' cat 'Filnavn med mellomrom'). Du kan som alternativt bruke backslash \ som separator når du har mellomrom (# cd /windows/C/My\ \Music)'''
   Linux skiller mellom store og små bokstaver. Det er mest vanlig å bruke små bokstaver i filnavn. Det er viktig å bruke filnavn med mening, da er det lettere å finne igjen filene. Skriv for eksempel brev.elboth.jul i stedet for brev.		
  
@@ -90, +91 @@

  
   Disse eksemplene på jokertegn kan benyttes til de fleste kommandoene som behandler filer i Linux. Kommandoene behandler da filer med filnavn som passer med det mønsteret som er angitt.
  
+ {{attachment:bilder47.png}} 
-   {{{{attachment:bilder47.png}}}} Bruk jokere med forsiktighet! Kommandoen rm * vil for eksempel fjerne alle filene i den aktuelle katalogen. 
+ Bruk jokere med forsiktighet! Kommandoen rm * vil for eksempel fjerne alle filene i den aktuelle katalogen. 
  
   Eksempler på kommandoer med jokertegn:
  
@@ -138, +140 @@

  
   '''<Ctrl-d>'''
  
-   {{{{attachment:bilder48.png}}}} 
+   {{attachment:bilder48.png}} 
  
   Figur 6.3: Eksempel på bruk av Linux-kommandoen cat
  
@@ -237, +239 @@

  
   NB! Når du har overflødige filer som du kjenner opphavet til, bør de fjernes. 
  
-   {{{{attachment:bilder49.png}}}} 
+  {{attachment:bilder49.png}} 
  
   Figur 6.4: Eksempel på bruk av Linux-kommandoen rm
  
@@ -303, +305 @@

  
   I dette siste eksemplet må du være systemadministrator.
  
-   {{{{attachment:bilder51.png}}}} 
+   {{attachment:bilder51.png}}
  
   Figur 6.5: Eksempel på bruk av Linux-kommandoen ln
  
@@ -315, +317 @@

  
   Kommandoen ln har svært mange bruksområder som ikke alltid er like innlysende for en som er vant til å bruke Microsoft DOS eller Windows. La meg nevne to praktiske eksempler. 
  
-   {{{{attachment:Ramme20.png}}}} Alle nye programmer som er laget ved hjelp av gtk (et verktøy for å lage grafiske grensesnitt under Linux (http.//www.gtk.org)), benytter seg av en fil som heter gtkrc for å bestemme utseendet på programmet. (Se http://gtk.themes.org.) Denne filen blir vanligvis opprettet i en underkatalogen. Hvis du har flere slike programmer, så vil det være uhensiktsmessig å redigere oppsettet for hvert av dem når du skal bytte utseende. Løsningen er å bruke ln til å sørge for at det er den samme filen som ligger i alle mappene. Når du så oppdaterer filen et sted, blir den oppdatert over hele linjen.
+  {{attachment:Ramme20.png}} Alle nye programmer som er laget ved hjelp av gtk (et verktøy for å lage grafiske grensesnitt under Linux (http.//www.gtk.org)), benytter seg av en fil som heter gtkrc for å bestemme utseendet på programmet. (Se http://gtk.themes.org.) Denne filen blir vanligvis opprettet i en underkatalogen. Hvis du har flere slike programmer, så vil det være uhensiktsmessig å redigere oppsettet for hvert av dem når du skal bytte utseende. Løsningen er å bruke ln til å sørge for at det er den samme filen som ligger i alle mappene. Når du så oppdaterer filen et sted, blir den oppdatert over hele linjen.
  
-   {{{{attachment:Ramme21.png}}}} Et annet eksempel som illustrerer hvordan ln kan benyttes, er følgende: Jeg skulle sette opp en bærbar maskin som ikke hadde CD-ROM med Linux. Det den derimot hadde, var en dokking-stasjon med innebygd ethernett-kort. Jeg koblet den bærbare maskinen sammen med min stasjonære maskin som hadde en FTP-server installert. Jeg lagde deretter en link fra CD-ROMen til FTP-katalogen ved hjelp av ln. Dermed ble hele CD-ROMen tilgjengelig via FTP uten at jeg måtte kopiere den inn på harddisken. Jeg kjørte deretter installering av Linux via FTP på den bærbare maskinen. 
+ {{attachment:Ramme21.png}} Et annet eksempel som illustrerer hvordan ln kan benyttes, er følgende: Jeg skulle sette opp en bærbar maskin som ikke hadde CD-ROM med Linux. Det den derimot hadde, var en dokking-stasjon med innebygd ethernett-kort. Jeg koblet den bærbare maskinen sammen med min stasjonære maskin som hadde en FTP-server installert. Jeg lagde deretter en link fra CD-ROMen til FTP-katalogen ved hjelp av ln. Dermed ble hele CD-ROMen tilgjengelig via FTP uten at jeg måtte kopiere den inn på harddisken. Jeg kjørte deretter installering av Linux via FTP på den bærbare maskinen. 
  
   Se også:	cp, rm, mv, inodenummer.